Sphynxens opprinnelse

Sphynxen, som gjerne også kalles nakenkatten, er en nokså ny rase. Først i 1966 så den dagens lys i Canada. Rasen er lett å kjenne igjen grunnet mangelen på pels, som er et resultat av mutasjon. Hårløse katter har imidlertid vært å finne i ulike deler av verden, men det er sphynxen som regnes som den mest vellykkede. Det at rasen er såpass hengiven og dedikert overfor eier er også med på å skille den ut fra en del andre katteraser.

Den første sphynxen het Prune og var nokså vellykket, men linjen dens skulle dø ut. I 1978 fikk en langhåret katt i Canada flere hårløse unger, og noen av disse skulle bli importert til Europa. En av disse ble paret med en devon rex, som er en korthåret rase. Sammen fikk de hårløse kattunger, hvilket tydet på at devon-genet ikke var dominerende. Rasen ble etter hvert godkjent av TICA (The International Cat Association).

Noen eksemplarer har faktisk pels

I CFA (Cats Fanciers’ Association) finnes sphynxen i «den allsidige klassen». CFA hevder dessuten at når denne katten avles riktig, er den ikke mye utsatt for alvorlige helseproblemer. Samtidig har andre forbund ymtet frampå og påpekt bekymring overfor denne rasen. I både Europa og Nord-Amerika har oppdrettere avlet sphynxen på forskjellige måter, noen helt hårløse og andre med en liten grad av pels. Det er altså ikke umulig å finne hårløse sphynxer.

Ved å drive med selektiv avl har oppdrettere forsøkt å skape en sphynx med en stor genpool og stor sjanse for å overleve. I Norge finnes det en håndfull sphynx-oppdrettere, og ønsker du deg en vakker firbeint venn er det ingenting i veien for å skaffe seg en. Det er kanskje ikke så altfor ofte vi treffer på eksemplarer av denne rasen når vi er ute og rusler, men det finnes likevel i mange norske hjem.